Det var blod. Eller, egentlig var det bare en rosa flekk som vokste seg større på den hvite pyjamasen min. Det var vanskelig å se nøyaktig hva det var, siden speilet var så uklart pga all dampen. Jeg skjønte jo at noe var galt, men hadde ikke vondt noe sted, så skjønte ikke helt hvorfor jeg blødde. Jeg tok på den røde flekken som stadig vokste, rett ovenfor hjertet. Jeg kjente en bitteliten spiss rett innenfor huden. Jeg tok bak på ryggen min, og kjente et stort håndtak. Da tok jeg tak, dro den ut, og så på den. Det lignet mest på en helt vanlig kjøkkenkniv, lik den vi hadde nede på kjøkkenet. Da begynte jeg å lure. Hvorfor i alle dager hadde jeg en kniv i ryggen?
Så merket jeg at det var noen i rommet. Jeg hadde ikke sett noe, men jeg fikk bare en følelse av at det var noen der, om du forstår. Jeg så meg raskt rundt, men så ingen. Luftdraget fra gangen fjernet sakte doggen i speilet, og da så jeg det. Det sto en gutt der…
Jeg hadde akkurat tatt meg et bad, og var på rommet og tok på meg pysjamasen min. Jeg gikk bortover gangen til badet, men ble stående der en stund for å studere badet igjen, selv om jeg hadde brukt det i 12 år. Rett fram, cirka to meter fra døra, var det et vindu innfelt i den eneste treveggen i rommet. Det var en grønn, litt gjennomsiktig gardin der, som vanlig. Til venstre for vinduet, på den andre veggen, var det et stort, typisk speil festet til veggen, et sånt som man ofte finner på forskjellige bad rundt om i verden, med skap ved siden av og under. Skapene var i mørkebrunt tre, og de så litt gammeldags ut. Under speilet var det en lang hvit benk, med en vask midt på. Det lå litt tannbørster og sånn på benken også, men ikke noe mer. På andre siden av rommet var det et badekar med mye vann og skum i. Ved siden av der igjen var doen, og en dusj. Flisene som dekket to av veggene og gulvet var lyseblå og hvite. Det var et enkelt bad, ingen store boblebad eller noe sånt. Jeg satte baderomsdøra på vidt gap for å få ut dampen, og slik at jeg faktisk kunne bruke speilet. Da la jeg merke til den andre pysjamasen min, som av en eller annen grunn lå over kanten på badekaret. Jeg bøyde meg ned og tok den opp. Da jeg gjorde det, merket jeg et svakt stikk i ryggen, men tenkte ikke noe særlig over det, gikk ut i fra at det ikke var noe spesielt. Så feil kan man ta…
Da jeg gikk bort til speilet, la jeg merke til at det fortsatt var en del skum på vannet, som forresten virket litt høyere enn i sted… Jaja, tenkte jeg. Har jeg begynt å innbille meg ting og nå?
Når jeg så meg i speilet, merket jeg at noe var feil. Skjønte ikke hva det var, før jeg så det, rett ovenfor hjertet mitt. Det var blod...
Speilbildet var veldig utydelig, så jeg så ikke hvem det var. Gutten, for det var en gutt, så ut til å være ca. 12 år, samme som jeg. Håret var blondt, og strittet utover som på en gal professor. Øynene hadde mange forskjellige nyanser, mest i blått. Han var egentlig litt kjekk, men på en absurd og veldig rar måte. Av en eller annen grunn hadde han på seg dress, både bukse og jakke. Slips og skjorte også. Plutselig skjønte jeg hvem det var. Lars. Da jeg forsto det, ble jeg forvirret. Det første jeg tenkte var: Hva i alle dager gjør han her? Han stod nemlig i badekaret, klissvåt. Det var tydelig at han akkurat hadde reist seg opp, for det fosset vann ned fra ham. Og da ble jeg enda mer forvirret, for han var definitivt ikke der for 15 minutter siden! Så kom jeg på at inngangsdøra var ulåst. Men jeg skjønte alikevel ikke hvorfor han hadde stukket kniven i ryggen min, om det da var ham. Men hvem andre kunne det være? Det var jo sommerferie, så vi hadde ikke kranglet på en stund. Jeg så på ham litt nøyere, og fant ut at han måtte ha gjemt seg under vannet mens jeg var på rommet, for det hang små skumklatter på ham. Det våte håret hans klistret seg til pannen mens han smilte et sleskt, hemmelighetsfullt smil. Da var det noe som koblet i hjernen min. Hvis det var ham, prøvde han å drepe meg! Jeg kjente det nå. Smerten. Det stakk i ryggen og brystet. Hele tiden hadde jeg sett på ham i speilet, men nå snurret jeg rundt. Jeg plukket med meg kniven som lå ved siden av vasken, og sprang mot ham. Han fikk et skremt drag over ansiktet, før det stivnet. Jeg hadde nemlig kastet kniven inn i hjertet hans, som stoppet. Han så forvirret opp på meg, for dette hadde han definitivt ikke planlagt.
Det siste jeg så var at han sank ned på gulvet, død.
Deretter våknet jeg…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar